torsdag 11. mars 2010

Utvekslingsprat

Var på AFS-møte i går. Familier som hadde studenter ute, de som skulle ha en vertsstudent hjem til seg, vi som skulle ut og noen som var ute i fjor. Ble kjempemasse spørsmål og prating, og jeg fikk gnagsår i rumpa av å sitte så lenge. Ble jo selvfølgelig mest prating om USA siden 5 av 8 fra Kristiansund drar til USA med AFS neste år. Og vet dere en annen ting? En av de som skal til USA i gruppa vår har allerede fått vertsfamilie i Missouri! Så sinnsykt heldig! Jeg vet jo at nesten hele latin-amerika ligger way behind andre land når det gjelder å godkjenne studentene og finne familier til dem. Har hørt at de tar alt når det passer dem. Kan nok ta en stund før jeg får vite noe hvertfall!

Men uansett; Etter møtet fikk jeg snakka med foreldrene til Tonje som er i Venezuela nå. De fortalte om hvordan hun hadde det nå, og hvordan det gikk på skolen hennes og så videre. Da de begynte å fortelle om hvordan det var da de hadde sagt hade til hverandre på flyplassen og det hadde gått opp for dem at de ikke kom til å se hverandre igjen før juli neste år, var det like før tårene trillet for min del. Med en gang jeg kom hjem grein jeg skikkelig lenge, fordi jeg så for meg hvordan det kom til å bli med familie, venner og kjæreste på flyplassen om bare fem måneder. Tror virkelig ikke jeg kommer til å skjønne hva jeg skal før jeg står på flyplassen og ser at det ikke er noen vei tilbake. Og det blir hardt.
 Image and video hosting by TinyPic
Herre som jeg kommer til å savne deg gullet!

Og så har jeg et spørsmål, jeg snakka med folka på møtet i går, deriblant spansk-læreren min, som sa det at Argentina var betydelig rikere en f.eks. Venezuela. Hun sa at det dermed gikk greit å ta med speilrefleksen hvis jeg ville det, men jeg har også et relativt bra digitalkamera som et alternativ.
Hva ville dere gjort?

Men nå må dere altså ikke mistolke hele innlegget. Jeg gleder meg jo faktisk enormt mye! Har funnet fire andre jenter på AFS sine sider som også skal til Argentina, så det blir i hvertfall noen å snakke med på flyet to nowhere. Og dette innlegget skriver jeg vel egentlig mest for at jeg skal ha noe å se tilbake på senere. Hva jeg tenkte før jeg dro. Så medalje til dem som faktisk leser alt.

4 kommentarer:

Hedda sa...

vi får ringes og grine litt sammen da vettuu..

Hege sa...

medalje til me<3
du kjem til å få det toppers!

Astrid sa...

jeg ville nok tatt med begge kameraene, haha :)

Tonje Blakstad sa...

Det er et veldig stort sjokk som kommer, når du plutselig står på flyplassen og skal si hade til dine aller kjæreste for nesten et år. Men så straks du møter de andre som skal til Argentina og dere går ombord i flyet, blir alle sorger borte, og du kommer til å sitte spent hele turen.
Det blir tøft å ta farvel, men jeg kan love deg at med en gang du begynner på reisen blir alt tusen ganger bedre! ;)