fredag 3. september 2010

Svar på spørsmålsrunde - savn, landevalg og språk

20:49

Hvordan er det med de hjemme? Savner du de?
Jeg skal ikke lyge og si at jeg gråter meg i søvn hver natt, for det gjør jeg ikke. Jeg har ikke hatt et gram savn (bare vanlig "er-ikke-med-personen-akkurat-nå"-savn) siden jeg kom hit, verken til Norge, mamma, pappa eller Espen, og det er harde fakta. Føles ut som om det er stille før stormen og jeg gruer meg veldig til bølgen av savn VIRKELIG skyller inn over meg, for den kommer nok etter hvert.

Er det helt slutt mellom deg og Espen?
Nei, eller jo, eller nei. Vi står som single på facebook - ja, men vi har fortsatt veldig god kontakt. Prøver å la være å snakke så mye med hverandre siden det blir lettere når det kommer til savn og sånt. Vi tar det som det kommer og så finner vi ut av det når jeg kommer hjem.

Savner du Espen noe?
Ikke sånn KJEMPE-savn som jeg var forberedt på at jeg skulle få, for det føles fortsatt ut som om det er en ferie jeg er på. Mer som et sånt lite savn. Vi snakker en del sammen på facebook og slikt, så det går bra.

Hvordan synes du det er å høre hva Espen gjør/har gjort hjemme i byen osv?
Det er naturligvis utrolig kjipt å høre om hva han skal, som jeg også kunne tenke meg å være med på, men jeg må bare venne meg til det.

Synes du det er tungt å være borte fra han? Tenker du ofte på han?
Det er vanskelig ja, men ikke så vanskelig som jeg hadde sett for meg at det skulle bli (ENDA). Har tenkt en del på han i det siste når jeg har sett par som klemmer hverandre og varmer hverandre nå når det er så kaldt. Minner meg veldig om oss.

Tror du dere blir sammen når du kommer hjem?
Ja, det tror jeg. Skal ikke si noe for sikkert, men det er det som er planen i hvert fall.

Har du tenkt på å reise hjem og gi opp?
Har aldri tenkt tanken.

Har du mye kontakt med folk fra Norge?
Har en del kontakt med mamma og Espen. Jeg og Espen har faktisk bare hatt én skypedate siden jeg kom hit, og det synes jeg er bra. Er redd for å bli avhengig og stå med en fot i Norge, og en i Argentina gjennom hele året. Kommer nok til å trappe ned kommunikasjonen når jeg får litt å gjøre på fritida.

Hadde du bytta land nå om du kunne?
Overhodet ikke. Har det så bra nå at det halve kunne vært nok.

Hvilke andre land vurderte du når du søkte?
Jeg var LENGE oppsatt på at jeg skulle til USA, men jeg tenkte også på England, Venezuela og Italia en stund før jeg endte opp med Argentina.

Er du glad du endte opp i Argentina vs USA?
JA. Ja, ja, ja! Har hørt fra noen at det er veldig vanskelig å få venner og sånt i USA (bare en kilde, vet ikke om det er sant), mens her hopper de nærmest på det. Det er jo veldig fint når jeg er såpass sjenert som jeg er. Haha. Jeg er også blitt utrolig glade i folketypen her nede. Folk er så sykt herlige!

Vil du anbefale andre å reise til Argentina?
JA! Vil anbefale folk til å dra på utveksling generelt, og ikke tenk på språket som en utfordring! Jeg kunne minimalt med spansk da jeg dro, og allerede etter ei uke skjønner jeg det meste av enkle setninger som blir sagt og hovedpoenget med samtaler. Klart det er vanskelig, men ha-lo, hva er ikke det? 

Savner du Hege Løken?
Hei, Hege. Jaaada.

Snakker du engelsk når du strever med spansken?
Jeg skal innrømme at jeg snakker mye engelsk. Jeg forstår veldig mye av det folk sier til meg på spansk, men jeg kan ikke bygge setninger enda så jeg svarer for det meste på engelsk.

Er det vanskelig å følge med i undervisninga i og med at det er på spansk?
Ja. Spesielt når læreren snakker. Det som står på tavla kan jeg alltids slå opp hvis jeg trenger det.

Bruker du mye ordbok?
Nei, ikke egentlig. På skolen har jeg veldig koselige klassekamerater som oversetter hvis jeg spør, noe som hjelper veldig mye. Sitter jeg på pc'n, går det i tritrans og google translate :-)

Del 2 (og kanskje 3) kommer i morgen. Nå skal jeg spise middag med familien og kose mer med lammet. Nos vemos!

2 kommentarer:

Marie sa...

Wow, må si det høres spesielt ut å ikke ha hjemlengsel eller savn i det hele tatt! Bra for deg da :)

Gleder meg til resten av svarene :)

Karo-95 sa...

Jeg kjenner en som er i Chile nå, og han savnet heller ikke så mye de to første månedene fordi det var så mye som skjedde, han hadde rett og slett ikke spesielt mange ganger han hadde "tid" til å tenke på norge og familie+venner. Men etter de første par månedene kom en skikkelig savn-bølge! Antar det har vært sånn for deg også : )