mandag 18. oktober 2010

Første drøm på spansk!

23:02

I dag er det åtte uker siden jeg ankom San Juan. Så og si hele to måneder siden jeg stod på Gardermoen sammen med åtte andre spente og tok farvel med Norge for elleve måneder. Det eneste jeg kan si om det er at tida flyr! Jeg har hatt det utrolig bra her nede, og jeg har ikke hatt så mye som et gram hjemlengsel. Familien er så fin, folkene i klassen er så åpne og tar godt vare på meg og byen er super.

Når det kommer til spansken, er det både óg. Til tider føler jeg meg veldig flink og jeg får et slags kick (vanskelig å forklare) når jeg klarer å holde en samtale gående eller når jeg forstår alt uten å bruke 'translate' når jeg snakker med noen på facebook. Andre ganger føler jeg bare at det ikke fungerer og at jeg aldri kommer til å klare det. F.eks. når jeg er sammen med de andre AFS-erene her. Det er ikke artig. Mange av de har kommet så mye lengre enn det jeg har i prosessen, at jeg begynner å lure på om jeg i det hele tatt har lært noe siden jeg kom. Trøster meg med at de har vertssøsken på sin alder som de er masse med, mens jeg sitter mye alene på ettermiddagene.

MEN, forrige helg hadde jeg min første spanske drøm og i natt hadde jeg min andre! Riktignok var den første bare halv-spansk og veldig merkelig, men likevel! Drømte at jeg var på Gran Canaria sammen med noen venninner, og så var plutselig pappa der, og så satt vi plutselig på restaurant og da tok jeg helt av og begynte å bestille på spansk og spurte i vei om alt mulig. Når jeg våkna ble jeg bare liggende helt stille og tenke: "I svarte, hva skjedde egentlig nå?". Akkurat det samme tenkte jeg da jeg våkna i dag tidlig også.

Familien er fortsatt fantastisk! Føler meg som en del av den allerede. Det er egentlig de små tingene som gjør at jeg føler det sånn. Det at mami legger hånden foran meg for liksom å holde meg tilbake når vi må bråbremse for en annen bil om morgenen, det at abuelo sier 'hola preciosa' eller 'niñita' til meg når vi har familielunsj, at jeg er inkludert i fra-delen på et morsdagskort sammen med papi og småjentene eller at mami halvveis river ut halve klesskapet sitt for å finne en kjole og et par sko jeg kan låne. Eller noe så enkelt som at jeg ble tagget på et bilde av familien til tross for at jeg ikke var med på det.

Kort sagt; jeg har det bra. 
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
ph // weheartit

3 kommentarer:

Anonym sa...

Åh, så bra å høre fra deg igjen!! Lemge siden forrige post, var bekymra for at noe hadde skjedd. Godt å høre at du trives :)

Oda sa...

Kjekt å lese bloggen din Marthe!:D

Marie sa...

Høres ut som du har det kjempefint, ja! Men kjekt om du blogger litt oftere :) Titter ofte innom bloggen din etter oppdateringer!