torsdag 17. november 2011

Et par ord

Jeg vil gjerne skrive et innlegg med noen ord til de fremtidige utvekslingsstudentene som leser bloggen min. Når man leser utvekslingsblogger er det lett å tro at alt svever på en rosa sky, da de fleste velger å ikke skrive for mye om negative opplevelser når både foreldre hjemme i Norge, og familie og venner i vertslandet kan få lese om dette. Det betyr derimot ikke at ting ikke er negativt.

Mange reiser på utveksling med det inntrykket av at alt skal bli så fint og flott, og det kommer ikke til å være noen motbakker. Feil. Det kommer til å komme dager hvor du våkner og hater alt og alle, og du stiller deg spørsmålet "hva i alle dager gjør jeg her", men så vil du våkne opp dagen etter og tenke "jeg kan ikke dra herfra" og alt virker bedre enn best. Utveksling er ikke en dans på roser slik det kan virke for veldig mange, og det kommer til å komme mange motbakker. For det er slik det er å være på utveksling, du kan ikke alltid elske alt og det vil garantert komme dager hvor du ikke kommer til å skjønne hvordan du skal komme deg over det. Men det er slik det er.

Heller ikke vær så bekymret over vertsfamilien din. Jeg er overbevist om at hver utvekslingsstudent lyver glatt når de sier at vertsfamilien er perfekt. Ingenting er perfekt, og noen ganger kommer du til å kunne ønske vertsfamilien din dit peppern gror, men det er for så vidt slik med din biologiske familie også. På ett punkt i året vil du havne i konflikt med vertsfamilien, enten på grunn av en misforståelse eller noe mer alvorlig. Det er bare viktig å huske på at ting blir bedre. Når ting virker som om det ikke kan bli verre, blir de som oftest ikke det heller, så stå på og kom deg gjennom det.

Det er også viktig å huske på at hvert utvekslingsår er forskjellig. Alle har sin individuelle opplevelse, og kan ikke sammenlignes. Noen møter mye problemer, noen selvforskyldte og andre ikke, mens andre kanskje ikke kommer borti de store konfliktene. Personlig hadde jeg ingen store nedturer det første halvåret, og det første savnet opplevde jeg ikke før i slutten av mai, mens andre jeg vet av har grått seg i søvn hver kveld i flere uker.

Alle som drar på utveksling har forskjellige opplevelser, og det er vikig å ikke sammenligne for mye med andre sin opplevelse. Bare nyt den tiden dere har i et nytt og spennende land, for tiden kommer til å fly før dere aner det. Lykke til.
Image and video hosting by TinyPic

onsdag 16. november 2011

Hei dere

Hei alle sammen! Vet ikke om jeg har en eneste leser igjen, men jeg har fått med meg at jeg fortsatt har 50 followers på bloglovin, så det kan jo ikke være ille. Jeg vet jeg sa for ca. én måned siden at når skulle jeg endelig begynne å blogge igjen, men så fikk jeg det liksom ikke til likevel. Nå derimot, er jeg veldig forberedt på å begynne å blogge igjen.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal gjøre det, da det er veldig mye jeg har lyst å fortelle, men jeg skal prøve å mate det ikke alt for ivrig de neste dagene og ukene. Uansett, her er et bilde fra da jeg nettopp hadde kommet hjem. Familie og venner møtte meg på flyplassen, og alt var egentlig bare kjemperart, men likevel fint.
Image and video hosting by TinyPic

mandag 19. september 2011

Støtt oss i underskriftskampanjen til Kirkens Nødhjelp

Jeg og to andre jenter har laget et lag på siden til Kirkens Nødhjelp hvor vi engasjerer andre ved å skrive under på en kampanje. Skaffer vi nok underskrifter kan vi kan vinne en tur til Tanzania for å hjelpe til mot fattigdom. På sidene til Kirkens Nødhjelp står følgende om konkurransen:

"I Tanzania jobber Kirkens Nødhjelp for å styrke lokalsamfunn, bekjempe fattigdom og bidra til økonomisk rettferdighet. På reisen med Kirkens Nødhjelp vil dere få en unik mulighet til å se hvordan vi jobber gjennom lokale partnere, og besøke noen av våre prosjekter."

For å støtte oss trykk PÅ DENNE LINKEN og trykk på linken "Skriv under" til høyre på siden! 

onsdag 31. august 2011

Ya llego el momento para contar

Jeg legger meg langflat. Jeg bruker vanligvis å hate alle som beklager for "ikke å ha blogget på en hel dag!", men nå føler jeg egentlig at jeg har et lite ansvar ettersom det var mange av de andre utvekslingsstudentene som leste bloggen min. Så... hva skal jeg si? Kommer til å skrive noen innlegg de nærmeste dagene for jeg har en haug med ting å skrive. Gleder meg til å blogge faktisk, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle skrive.

Bueno, normalmente odio a todos los que dicen "ay, perdon por no haber escrito nada en mi blog!", pero ahora siento que tengo una responsibilidad por los intercambios que han estado leyendo mi blog. Asi que... que voy a decir? Voy a escribir algo los próximos dias porque tengo un montón de cosas para contar. Tengo ganas de escribir en realidad, y eso nunca pensaba que diría.

søndag 3. juli 2011

Don't cry for me Argentina

19.25
Image and video hosting by TinyPic
Don't cry for me Argentina
The truth is I never left you
All through my wild days
My mad existence
I kept my promise
Don't keep your distance
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
They are illusions
They are not the solutions they promised to be
The answer was here all the time
I love you and hope you love me
Image and video hosting by TinyPicImage and video
 hosting by TinyPic
Don't cry for me Argentina

lørdag 2. juli 2011

querido san juan, querida argentina

18.30

Det har rukket å bli vinter i San Juan nå. Noe som vil si at det nærmer seg 1 helt år i Argentina, 1 helt år på eventyr, 1 helt år med livet som Marta og ikke Marthe. Da jeg ankom på vinterstid i august i fjor var San Juan et kaldt, trist sted med trær med døde blader og mennesker innpakket i klær. Så kom våren i september, og i oktober viste det seg hvilken grønt og nydelig sted San Juan egentlig var. I november ble det grønnere og grønnere og sommerferien startet. I desember kom den nådeløse heten for fullt og vi hadde ikke noe bedre å ta oss til enn å avkjøle oss i bassenget. Noe annet var umulig. Skyer og regn så vi nesten aldri noe til, men når det først regnet kunne det regne en hel dag i strekk. Januar og februar ble tilbrakt sammen med venner og sene netter helt fram til skolen startet sent i mars. Familien og jeg var også store deler av sommeren i klubben og på veien dit kunne vi stoppe langs gaten for å kjøpe vannmeloner store som 3 basketballer, som nettopp hadde blitt høstet inn fra markene utenfor byen. I april begynte nettene å kjølne og det var ikke lenger like koselig å være ute. Høsten kom for fullt i mai når bladene fikk farger som oransje, rødt og gult, før de til slutt begynte å falle av i begynnelsen av juni. Druene, granateplene og olivenene ble høstet inn og mot slutten av juni var også appelsinene, grapefruktene og sitronene modne. Så kom juli med minusgrader på morgenen, og det ble klart at det virkelig hadde blitt vinter i San Juan.

Jeg tror egentlig det jeg prøver å forklare for meg selv er at jeg faktisk har vært over 10 måneder i Argentina. At jeg faktisk har opplevd alt jeg har fått oppleve, og at det ikke bare er en drøm jeg må klype meg selv for å komme meg ut av. Jeg har levd ut eventyret på godt og vondt, men siden eventyr alltid ender godt tilsier det at det snart på tide å pakke sakene sine og dra herfra. Slutte mens leken er god.

Da jeg kom hit tenkte jeg hele tiden «Dette er ikke livet mitt, og det jeg gjør vil ikke virke inn på livet mitt der hjemme. Dette er en slags spøk jeg kan leve i et år, og det har ikke noe å gjøre med det virkelige livet mitt.» Feil. Så utrolig feil. Menneskene jeg har blitt så forferdelig glade i, gatene jeg har vandret i utallige ganger, familien min med tanter og søskenbarn, alle utestedene som har vært tilholdssted på nattestid, skolen min, de forskjellige plazaene med sine minner, bussene som jeg har brukt fast, sentrum... De er alle ting som for alltid vil være med meg for resten av livet og jeg kommer til å smile bredt hver gang jeg tenker på alt som har skjedd her.

Hjertet mitt er delt i to, og den ene delen vil bli værende igjen i Argentina når jeg reiser. Og der vil den antakeligvis være for alltid.

GRACIAS.
Image and video hosting by TinyPic

Los futuros médicos

15.49

På onsdag mens jeg var på Baró for morgenkaffen min (un cappuccino doble y dos medialunas por favor?), kom Ceci, Flor, Gastón, Pepe og Nico innom og satte seg ned en liten stund. De gjør førkurset til medisinstudiet nå, og har dermed kurs i sentrum, så Gastón og Flor kom innom for å hilse på meg både mandag, tirsdag og onsdag. Uansett, på onsdag etter kaffen dro vi innom Club Español hvor de kurser for i hovedsak å hente noe, men så tvang de meg til å ta bilde av de.
Så her har dere da noen av vennene mine; de fremtidige legene og kirurgene.
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Ceci y yo. 
Image and video hosting by TinyPic
Pepe, Nico, Gastón y Ceci.
"Bueeena, primero hay que entrar." Jajaja, los quiero mucho amigos.

A - river - c - d - e...

14.48

De fleste av dere, som er oppegående, har vel fått med dere at i Argentina er det fotball som gjelder. Det er uten tvil den viktigste sporten og la onda her nede ved kamptid er ekstrem. For mange finnes det ikke mer til livet enn fotball og favorittlaget.

I Norge hvis det er én fotballkamp du skal se er det Rosenborg – Vålerenga og i England er det vel Manchester United – Liverpool. Her i Argentina spilles klassikerkampen – EL CLÁSICO – mellom lagene River Plate (CARP) og Boca Juniors (CABJ), begge fra Buenos Aires-området. De fleste med respekt for seg selv har sitt eget favorittlag, men mesteparten holder i tillegg med enten River eller Boca. Jeg holder med Boca bare for å ha det sagt.

River har spilt ganske dårlig den siste sesongen men den siste kampen mot Belgrano (fra Córdoba) hvor de spilte uavgjort gjorde at de rykket ned fra A-serien til B-serien (derfor overskriften, hahaha). På grunn av at de fleste argentinere er superfans av favorittlaget legger de ofte mye (i overkant mye) følelser i kampen, som gjorde at da det ble klart at de spilte uavgjort og at River rykket ned begynte folkene på tribunen å kaste ting ned på banen, brøle banneord, og størsteparten av mengden begynte å gråte. Se for deg menn i 30-40-50-årsalderen som står på tribunen og gråter av fortvilelse over at favorittlaget har røket ned.

Etter kampen satt River-spillerne, i sorg, midt på banen med politibeskyttelse rundt seg fordi fansen stormet banen og kastet ting, hvor de ble sittende i godt over en time. Selve stadionen ble rasert, ødelagt og satt fyr på (den ble ikke åpnet for rydding pga. Etterforskning før én uke senere), og i butikkene i kvartalene rundt ble vinduene knust, ting ble stjelt etc. Politiet var ute i gatene dagene etterpå for å holde folkemengdene unna, og det ble også brukt vannkanoner siden folk var som gale. Fikk sett både klipp og bilder på nyhetene de morgenene jeg satt på café og leste, når jeg ikke var på skolen, så jeg har sett det (på tv) med mine egne øyne.

Men det er for så vidt ganske "tragisk" at River rykker ned, for i hele historien til klubben (på 110 år) har de vært i A, så det er en helomvending for å si det slik. Og det "verste" er at neste år vil det ikke bli noen klassikerkamp fordi Boca og River ikke kommer til å spille mot hverandre, og det er jo den kampen som er the one to watch. Aviser i hele Argentina, Sør-Amerika og verden har skrevet om nedrykket, og fant også en artikkel i VG! Trykk HER for å lese.
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Men for å se det på den lyse siden, San Martín fra San Juan er nå oppe i A!

Sushi y tragitos con las chicas

13.54

Nå begynner det for så vidt å bli rundt en måned (21. mai haha) siden jeg dro på Sushi Bar og etterpå på bar sammen med Cathlin (USA), Emma (Frankrike), Ditte (Danmark), Charlotte (Canada) og Nora (Tyskland). Stedet for å spise sushi er kanskje mitt favorittspisested i hele San Juan. Stedet, maten, folkene, atmosfæren... Elsker alt egentlig. Så spiste vi sushi da, masse sushi.
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Etterpå dro vi på baren La Lupita hvor vi ble for resten av natta. Til slutt endte jeg opp med å ligge over hos Cathlin siden hun bor nærmere enn det jeg gjør, og dermed slapp jeg å betale en masse (25 kroner) for taxi hjem til meg.
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Fin, fin kveld!

Album de fotos

13.25

Legger ut linkene til fotoalbumene jeg har liggende på facebook. Mesteparten av bildene har jeg vel lagt ut her på bloggen, pero por las dudas legger jeg ut linkene også. I tillegg er det jo litt lettere å ha alt samlet på et sted. Tror jeg har en ganske åpen profil på facebook, så det burde ikke være noe problem å klikke seg inn på linkene hvis du ikke er venn med meg.

10 de diciembre (bursdagen min)
 
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Bildene i innlegget er fra da jeg, Cathlin, Ashley og Ditte møttes i sentrum for en citytour San Juan og spiste lunsj. Skal nevnes at lunsjen dere ser på bildet i midten kostet meg 35 kroner + en cola til 9 kroner. Skal ikke klage vel?

Museo santiago graffigna

13.12
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Casa Graffigna. Brukes i dag ikke som bolig, men som et sted for sammenkomster og festligheter for Graffignafamilien.

På mandag gjorde vi faktisk noe kulturelt! Vi fant jo ut at siden vi bor i San Juan som er selve vinprovinsen i Argentina (selv om Mendoza hevder det samme) måtte vi ta med oss Ashley på vinmuseet som ligger tre-fire kvartaler fra huset til Cathlin.
Vi hadde jo forventet oss at museet var – i likhet med det meste her i Argentina – uferdig og fort gjort uten det store wow-et, men hele museet var utrolig forseggjort og var skikkelig bra laget!
Vi ankom (det hadde riktignok vært et kraftig jordskjelv (vi gikk, så vi merket ikke noe) noen minutter før så alle var litt rundt om kring for å sjekke at alt var på plass og andre sikkerhetsrutiner) og fikk med en gang en superkoselig og flink guide som viste oss rundt og forklarte.
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Noen av vinene som er i produksjon av Graffigna. 
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
El señor Santiago Graffigna.
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Vinfatet på 200.000 liter. Tror det var det største av sin type på den tiden det ble laget. 
Image and video hosting by TinyPic
Så ble vi tatt med videre til vinbaren hvor det ble prøvesmaking av én type rødvin og én type hvitvin. Vi fikk en kort liten innføring i hvordan man kunne lukte de forskjellige luktene, hvordan vinen forandret seg etter å ha ristet den i glasset og hvordan smake ordentlig på vinen. Rødvinen var jeg ikke spesielt begeistret for, men hvitvinen var kjempegod!
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Må legge til at i dag eies Graffigna av et selskap i Frankrike etter at familien solgte produksjonen da økonomien i Argentina ble smal, men vinen har beholdt familienavnet Graffigna slik det har vært siden begynnelsen. Om du kan spansk og vil lese mer om historien kan du eventuelt trykke HER.