torsdag 27. januar 2011

Despedida

13.34

På søndag i forrige uke dro 6 av oss AFS-erene her i San Juan hjem. Hjem til sine ekte familier og land. Jeg hadde ikke trodd det kom til å påvirke meg så innmari mye, men wow så påvirka jeg ble. Jeg visste ikke at jeg hadde blitt så knyttet til folket som jeg var, så det kom egentlig som et kjempesjokk når jeg plutselig stod på bussterminalen og de skulle dra. Det var sikkert over 70 stykker som hadde møtt opp for å si hade, og terminalen var stappfull av mennesker som gråt. Utrolig sterkt. Klarte naturligvis ikke å holde tilbake gråten, men ble stående hulkende og klemmende på de andre som var der.

Det gikk opp for meg hvor utrolig mye jeg kommer til å savne, og savner allerede, å le sammen med Melissa om den gangen vi satt på YPF (bensinstasjon) til klokka 7 på morgenen etter å ha vært ute og lurte to fyrer trill rundt med at vi studerte medisin og at Meli egentlig var fra Kenya. Eller å sammenligne gutter med Victoria, som er like gal som meg når det kommer til det her nede. Eller når Karli bokstavelig talt roper "shut the fuck up!" hver gang jeg plager henne halvveis til døde med småting. Eller å alltid bli møtt av en stor klem og det største smilet noensinne fra Alice hver gang vi møtes. Eller å være ute på et utested og tenke (eventuelt rope) "Suiza, suiza, suiza!" (Sveits) hver gang jeg ser Mattias. Det gjør noe med deg å kanskje aldri noensinne få oppleve noe sånt igjen. Jeg kommer til å savne å ha de rundt meg, i byen min.

Det at jeg kom til å savne de var ikke den eneste grunnen til at jeg fikk sjokk på bussterminalen, men også det at det gikk opp for meg at "shit, we're up next". Om 6 måneder er det vi som står der gråtende, med familie og venner og lurer på hvor vi skal gjøre av oss. Den 22. januar var det akkurat 5 måneder siden jeg ankom San Juan, og tiden har gått helt sinnsykt fort. Resten kommer bare til å fly, og det er jeg livredd for. Jeg vil faktisk ikke tilbake enda, jeg har jo bare nettopp begynt! I slutten av februar kommer det 3 nye jenter, og vi blir dermed de gamle og erfarne. Wow, wow, wow.
Image and video hosting by TinyPic
Alice og Nuntita til venstre, Victoria og Melissa til høyre.
Image and video hosting by TinyPic
Alice nummer 2 fra venstre.
Image and video hosting by TinyPic
Victoria og meg.
Image and video hosting by TinyPic
Melissa og meg.

Har dessverre ikke bilder av Karli og Mattias, rett og slett fordi jeg har vært lat med kameraet og fordi de ikke var med på Valle Fertil-turen.
Los voy a extrañar un monton! Suerte y los quiero mucho!

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei:D
Må bare kommentere at du er 17 og ikke 16 lengre:P Har du fått pakken fra meg? Julegave og bursdagsgave i etterkant??:)
- Martha:D