lørdag 26. mars 2011

Jal's speech at Chris' funeral

Image and video hosting by TinyPic
“I’ve been thinking about what Chris would have wanted me to say today. The advice he’d give me, which’d be something like, “Know what, babe? Fuck it. These guys know all about me. Tell them about someone else.” So I thought I’d tell you about a hero of Chris’s: a man called Captain Joe Kittinger. In 1960, climbing into a foil balloon, Captain Joe ascended 32 kilometres into the stratosphere. And then, armed only with a parachute, he jumped out. He fell for four minutes and thirty-six seconds, reaching seven hundred and forty miles per hour before opening his parachute five kilometres above the Earth. It had never been done before, and it’s never been done since. He did it just because he could. And that’s why Chris loved him - because the thing about Chris was, he said yes. He said yes to everything. He loved everyone. And he was the bravest boy - man - I knew. And that was - he flung himself out of a foil balloon every day. Because he could. Because he was. And that’s why - and that’s why we, we loved him.”

fredag 25. mars 2011

Helga som gikk

10.06
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic

Fuerza Japón

22.05

Okei, nå er vel jeg garantert den aller siste i hele verden som blogger om det som skjer i Japan, men følte bare jeg måtte si noen ord.
Som de fleste vet har det både vært jordskjelv og tsunami (og en potensiell atomkraftkatastrofe) i Japan som har rammet mange tusen mennesker. Jeg husker spesielt godt morgenen det skjedde, for det var det eneste de snakket om på radioen mens jeg og mami satt i bilen på vei til skolen. Jeg klarte ikke å la være å tenke på ei venninne av meg som bor i Japan på utveksling for et år, eller jenta fra Japan som går på kunstlinja på skolen min her i San Juan.

Jeg fikk ikke møtt den japanske jenta på skolen den dagen siden hun går på skolen på ettermiddagen, men jeg fikk høre av klassevennene hennes at hun hadde gått hele skoledagen uten den fjerneste anelse om familien hennes eller vennene hennes var i live eller ikke. Hun bor i Tokyo, der det verste jordskjelvet var, og siden familien hennes ikke hadde verken strøm, internett- eller telefontilgang fikk hun ikke kontakt med de.
Heldigvis gikk det bra med både familie og venner, men kan du tenke deg så grusomt det må være å sitte mutters alene mens familien din på andre siden av jordkloden er rammet av det kraftigste jordskjelvet siden 1923 og det eneste du kan gjøre er å sitte hjemme og følge med på tv'en i håp om at noe nytt skal dukke opp?

Eller for familien til venninna mi i Norge som våknet opp til nyhetene om tidenes jordskjelv og med dattera si i Japan. Heldigvis bodde ikke hun i et av de rammede områdene, og kjente bare et kraftig jordskjelv i det hun skulle gå av toget etter skolen, men tenk om... 
Hun valgte (ble tvunget av organisasjonen?) å reise hjem igjen til Norge etterpå, og det skjønner jeg egentlig forferdelig godt. Enn å være på utveksling i et kriserammet land med tsunamier, jordskjelv, vulkaner og atomkrafteksplosjoner? Det tror jeg ikke er den heldigste situasjonen man kan være i.

Det er også slike ting som får meg til å tenke. Alle husker jo jordskjelvet i Chile i fjor, og San Juan ligger faktisk bare 3 timer fra grensa. Byen min ligger også i et av de sterkest rammede områdene i Argentina når det kommer til jordskjelv og byen har blitt totalødelagt hele to ganger pga. jordskjelv - sist i 1944. Vi har ukentlige jordskjelv, merkbare og ikke merkbare, noe som får meg til å lure på "når kommer det et kraftig et?".

Selv har jeg ikke merket det spesielt mye, men en gang da jeg satt i senga mi med pc'n på fanget og så en tv-serie, begynte plutselig flaskene på toppen av kjøleskapet å klirre og pc-skjermen min ristet. En gang våknet jeg også opp midt på natten uten forklaring, og ble fortalt dagen etterpå at det hadde vært et jordskjelv på det eksakt samme tidspunktet den natta. Et par ganger i uka begynner glassflaskene på toppen av kjøleskapet å klirre uten grunn, og da tror jeg at vi har jordskjelv.

Charlotte fra Canada var på helgetur med familien sin til småbyen Rodeo da det kom et jordskjelv. De satt ved kjøkkenbordet og drakk mate da hele bordet plutselig begynte å riste så mye at de måtte holde fast bordet for at det ikke skulle flytte seg. Men hei familie og venner, nå må dere ikke uroe dere altså - Jeg har det helt fint!

Sender alle mine tanker til Japan, og håper ikke det skal ta for lang tid før ting kommer på riktig vei igjen.

torsdag 24. mars 2011

Nunca más

17.06

Under det argentinske militærregimet mellom 1976 og 1983 forsvant det 30 000 personer. Menn og kvinner, unge og gamle, uskyldige og skyldige. Selv i dag har ingen den minste anelse som hvor disse har blitt av. Den 24. mars 1976 begynte en lang rekke av stillhet, torturering, kidnapping og drap på tusenvis av mennesker i Argentina og som skulle vare i hele 8 år til. Enda flere tusen enn de 30 000 ble henrettet på grunnlag av å vite for mye eller av fare for regimet i Argentina. 
Image and video hosting by TinyPic
// proyecto desaparecidos

24. mars er derfor satt opp som en minnesdag for alle argentinere for å markere det som har skjedd i og mot befolkningen i Argentina, og for å forhindre at noe slikt skal skje på nytt. Derfor sier vi "NUNCA MÁS"*.
Image and video hosting by TinyPic
// priv

I og med at vi har denne dagen fri, hadde skolen vår (og antakeligvis de fleste andre skoler i Argentina) en minnesmarkering på morgenen i går, i tillegg til den vanlige flaggsermonien. Først ble flagget heist til en frigjøringssang og etterpå holdt tre elever fra skolens elevstyre tale på vegne av styret for å minne oss elevene og lærerne på hva dagen går ut på, og hvorfor det er så viktig at vi minnes det som har skjedd. Overalt i skolegården var det hengt opp bannere med setninger, ord, personer som holdt hender og bilder. På dørene var det hengt opp lapper hvor det stod "NUNCA MÁS" som vi også fikk delt ut, samt store plakater i gangene med historier og utdrag. I friminuttene ble det spilt musikk, og det var i tillegg 3-4 elever som gikk rundt med et sort bind for øynene og en liten plakat som fortalte oss hva som hadde "skjedd" med personene. Helt på slutten av dagen var det også noen elever som holdt en liten konsert i skolegården.

NUNCA MÁS.

*'Nunca mas' betyr 'aldri mer'.

mandag 21. mars 2011

Mankewe summer

07.18 

Har satt sammen en liten video til dere fra lørdagen. Pratinga er naturligvis på spansk, så den er det vel et ytterst fåtall som skjønner, men ok, bare for stemninga si skyld. Har forresten et par videosnutter på lager som sikkert kommer en gang i fremtiden!

lørdag 19. mars 2011

Oversikt over skolefag '11

15.57 

Nå har jeg gått ferdig en hel uke på skolen! Vi startet på nytt skoleår torsdag i forrige uke, og det var pina meg hardt å stå opp 6.40 den morgenen, det sier jeg bare! Nå har vi virkelig begynt på de sosiale fagene så CHAU til biologi, fysikk og kjemi. Timeplanene i år er tung, men i det minste mye bedre en året før! Går fortsatt i den samme klassen, og trives enda bedre enn før. Føler jeg kommer overens med alle i klassen og det er en god følelse skal jeg love dere!


Har laget timeplanen til dere, og under bildet skriver jeg bare en kort liten beskrivelse av fagene jeg har - på norsk - slik at dere kanskje skjønner mere (noe i det hele tatt). Bildet er superstort for at dere skal se noe i det hele tatt. Orker ikke tenke på designet nå...

Image and video hosting by TinyPic
Mátematica - Matematikk: Sier seg kanskje selv? Vi jobber med en masse rare tall og temaer jeg aldri har hatt før. I tillegg til tidenes mest kompliserte kalkulator. Jeg er ikke flink i matte til vanlig, og matten  her lover jeg deg er enda vanskeligere, så mildt sagt sliter jeg veldig med å følge med i matte.

Probabilidad y Estadística - Sannsynlighet og statistikk: Går veldig - veldig - mye i frekvenstabeller og gjennomsnitt og median og typetall og søylediagrammer at jeg blir helt ør i hodet. Her har vi også tidenes mest kompliserte kalkulatorformler, men det er jeg egentlig veldig glad for så jeg slipper å bruke hundre-og-førti år på å regne gjennomsnitt. Liker for så vidt statestikk bedre en matematikk.


Pedagogía - Pedagogikk: Foreløpig har vi hatt mest mennesket og utdanning, og om skolen er det som utdanner mennesket eller om det er andre ting. I så fall, hvordan utdannes mennesket og hvilke faktorer spiller inn ETCETERA. Faget virker litt tørt, men tror ikke det skal bli noe stort problem!

Filosofía - Filosofi: Dette faget er tørt. Så tørt at det knitrer av det. Nå jobber vi mye med hva vi assossierer med ting osv. og vi hadde f.eks nettopp en oppgave hvor vi skulle presentere vårt syn på verden med bildeutklipp og tekst og så forklare hvorfor vi hadde gjort det slik og slik. Det som er bra er at det i de fleste tilfellene ikke finnes et "fasitsvar", men at vi må tenke det ut selv.

Psicología - Psykologi: Læreren vi har er fantastisk og hun er tidligere psykolog så hun vet hva hun snakker om. F.eks. gir hun oss en masse eksempler på tingene vi snakker om, som gjør ting litt interesante og ikke så tørt. Nå holder vi på med psykologi fra 3000 f.Kr. og fram til i dag. Nei, det er ikke kjedelig som det høres ut.

Derecho - Rettslære: TØRT. Kan ikke beskrive hvor dødt faget er en gang. Læreren (som forøvrig er prikk lik en frosk) snakker og snakker og snakker, og det tar faktisk aldri slutt. Hun bruker også så mange ord og uttrykk jeg aldri har hørt før at jeg faller ut med en gang og blir sittende å glo dumt ut i lufta.

Literatura - Literatur: Vi har masse om litteratur fra Argentina, men også Sør-Amerika generelt. Nå har vi et prosjekt hvor vi i grupper på to-og-to (jeg er med Juli) skal finne 3 lyrikere fra et land i Sør-Amerika (vi trakk Costa Rica) og så analysere dikt (etc.) og senere presentere det.

IMA (Introducción al Mundo Actual) - Verden i dag: Vi snakker om det som skjer i verden for øyeblikket, forhistorien og hvorfor det har blitt sånn, og hva det kan utvikle seg til eller eventuelt ende med. Det vi har fokusert mest på i det siste har naturligvis vært katastrofen i Japan.

Geografía - Geografi: Her snakker vi også mye om det som skjer i verden, men det er for så vidt for å etterhvert kunne plassere det på kartet. Her om dagen skulle vi sjekke geografikunnskapene våre og hver enkelt skulle tegne et mentalt kart og plassere landene for å sjekke hvordan det lå an. På verdenskartet etterpå var det derimot som visste eksakt grensene til Europa, så etter 5-6 elever sa læreren at jeg måtte komme opp å gjøre det. Haha. (og pappa: jeg gjorde det perfekt! Hurra for geografien du har lært meg!)

Francés - Fransk: Går ut på det språkfag flest gjør. Har lært en del allerede, og tror det blir artig! La profesora er dessuten tidenes koseligste!

Inglés - Engelsk: Hvis det er like superlett som i fjor så blir det også... superlett i år også.

Investigación - Etterforskning: Viktig å merke seg at det er etterforskning sosial (?), og at det gjelder spørreundersøkelser, forbrukerundersøkelser etc. Dette året er bare en intro til neste år, så vi skal bare ha teori dette året og ikke noe praktisk.

Gimnasia - Gym: Vi har volleyball hver bidige gang, i likhet med i fjor. Hurra...! Vi skal ha gym på skolen og på universitetsområdet fra 16.50-17.50, bare oss jentene.

Under ser dere timeplanen jeg hadde i fjor. Fagene klarer dere vel å gjette dere til selv, siden mesteparten er ganske likt!
Image and video hosting by TinyPic
Lengua var forfaget til Literatura som vi har nå, Orentación var foredrag, Informática var lære om data og teknologi, og Plástica var kunst.

I tillegg skal jeg, Juli og Sole begynne på volleyball på tirsdager og torsdager fra 7-8 (tror jeg), så torsdagene mine blir forferdelig lange! Først skole fra 7.40 - 12.55 så etterforskning fra 14.00 - 16.00 så gym på Palomar (universitetsområde) fra 16.50 - 17.50 og så volleyball (også på Palomar) fra 19.00 - 20.00. Så må jeg gå til hovedgata og ta buss, så jeg blir ikke hjemme før klokka 21.00!!! Alletiders.

onsdag 9. mars 2011

Pizas caseras

10.15

De siste dagene har vært fantastiske og jeg har storkost meg!
På mandag i forrige uke møttes vi i nabolaget til kusina mi. Vi var meg, Ago, Cec, Flori, Gastón og Nacho, og vi satt ute på fortauet, drakk saft og holdt pratinga gående helt 4 på natta. Deretter fulgte flere dager hvor jeg møtte AFS-jentene på café i sentrum for å spise toast, croissanter og drikke kaffe. Jeg og Cathlin begynte å planlegge tur alene til sør-Argentina (skal fortelle mer senere!). Fredagen var jeg som sagt på landstedet til Sofi hele formiddagen, før jeg på kvelden dro i selskap til Emma. Lørdagen ble tilbragt i klubben sammen med familien, og på nattestid dro jeg ut sammen med Ago, Mica og en hel haug andre for å danse til langt ut på morgenen. Det var kostyme og skum, så vi hadde på oss masker. Artig!

Søndagen ble også tilbrakt i klubben, men på kvelden møttes jeg, Ago, Ceci og Flori hjemme hos Ceci for å lage pizza. I utgangspunktet skulle guttene også være med og vi skulle lage i stand Asado, så ble det taco og til slutt endte vi opp, bare oss jentene, med pizza - mest økonomisk. Vi lagde en med tomat, ost og paprika, en med salami, ost og paprika og en med skinke, ost, paprika og egg. Og vi lagde pizzabunnen selv også naturligvis. Herregud, tror aldri jeg har smakt en bedre pizza! Etterpå ordnet vi oss og dro ut. Kusina vår (Ago og meg) Sole tok en del bilder, så hvis de noensinne treffer facebook, skal jeg legge ut noen til dere. Vi kom hjem rundt 7 og sov over hos Ceci. Dagen etter hadde folk fri, så jeg dro med familien i klubben. Og det samme i går. 4 dager i klubben blir litt i overkant så jeg skal innrømme at jeg er lei, men har hatt det fint likevel!

I dag er den siste dagen i ferien. Jeg husker da jeg sa "jeg har 4 måneder ferie, og det kommer til å gå kjempetreigt!" og så står jeg her plutselig og skal begynne et nytt skoleår. Vil ikke, vil ikke, vil ikke. Snart kommer vinteren også... Heldigvis om et par måneder, men likevel. Jaja, jeg lever livet enn så lenge i hvert fall, og i morgen begynner skolen igjen. Hurra (...)!

Los últimos días del verano

00.12

På fredag dro jeg også sammen med jentene til landstedet til Sofia. Har postet noen bilder derfra tidligere (september?), men den gangen var det for kaldt til å være i bassenget. Det var det ikke på fredag for å si det slik. Vi spiste pizza til lunsj, oppholdt oss masse i bassenget, solte oss, prata, drakk saft og spiste kjeks, prata enda litt mer og mediterte i de 9 timene vi var der. Hadde det kjempeartig!
Mercedes.
Agostina, Mercedes, Rocio y Macarena.
Mercedes, Rocio, yo y Macarena.
Mercedes, Jose, Macarena, Sofia, Luciana y yo.
Yo, Macarena, Sofia, Mercedes, Luciana, Agustina y Jose.
Gimena y Rocio.
Rocio, Luciana y Amparo.
Macarena, Agustina, Sofia, Jose y yo.

Synes forresten det er kjemperart å skrive alle navnene hele for det er noe vi aldri gjør. Bruker bare forkortelser og kallenavn. Skriver de hele navnene på bloggen, for at dere skal få se hvordan navnene her nede er.

Cumple Emma

23.34 

Hei-dårlig-blogging-over-lengre-tid. De siste dagene har jeg vært så opptatt at det eneste jeg har gjort hjemme i huset har vært å sove. Eller, jeg satt i nesten 2 timer i natt og glodde inn i en tom "nytt innlegg"-side. Den forble tom da jeg skrudde av pc'n også for å si det sånn. Men etter et eviglangt gnål samler jeg meg til å skrive et par innlegg til dere. Hurra.

På fredag var jeg i bursdagsselskap til Emma fra Frankrike i huset hennes. Vi var samlet alle vi jentene i AFS, noen AFS/Rotary-frivillige, den gamle vertsfamilien og den nye vertsfamilien. I utgangspunktet skulle vi gå ut etter selskapet, men siden det regnet hunder og katter ute, droppa vi det. Vi spiste oss heller fulle på pizza, mens vi prata og flira. Tok også en del bilder som jeg bare legger ut med en gang. Hva mer er det å skrive da? Jo, vi kasta bursdagsbarnet i bassenget på slutten av selskapet.
Charlotte (Canada).
Luli, Cathlin (USA) y yo.
Cathlin y yo.
Emma, cumpleañera!
 

onsdag 2. mars 2011

Pensamientos

05.15

Jeg husker for litt over et år siden og landevalg for utvekslinga var et tema. Jeg husker et av de viktigste kriteriene mine var at jeg skulle reise til et land langt, langt borte. Europa skulle jeg ikke til siden det var så nærme.
Nå derimot, sitter jeg her og lurer på hvorfor i alle dagen jeg valgte et land på andre siden av jordkloden. Hvorfor jeg valgte et land jeg kan få besøke én gang i året - hvis jeg er heldig. Det man ikke tenker på før man drar er hva man kommer til å føle når man innser at man ikke skal være her for alltid. Når man faktisk blir så glad i de personene man har rundt seg underveis at det er på grunn av de man gråter seg i søvn hver kveld, og ikke de man har forlatt "hjemme". For ja, man skal hjem - ja, man skal forlate alt og alle man har kjent i ett år. Det er det som er det vanskelige og det er det som er tungt. Man skjønner ikke det før man sitter i vertslandet sitt og er over halvveis i året. Da skjønner man hva man har begitt seg ut på.
I natt skulle jeg ønske jeg aldri dro på utveksling. Fordi det gjør vondt å tenke på alle jeg skal forlate.

I am your skin

Image and video hosting by TinyPic
I can feel your pulse like a moth inside a jar
And even this is still too far
Even this is still too far
Image and video hosting by TinyPic
I wanna be your skin
I wanna feel everything you feelImage and video hosting by TinyPic
tekst // The Bravery, bilder // thecherryblossomgirl

tirsdag 1. mars 2011

Yeah, I'm really here

04.29

Nå har de nye AFS-jentene ankommet San Juan! På lørdag valgte jeg å legge meg tidlig i stedet for å gå ut, og stod opp klokken 7 (SJU!!!) for å møte på terminalen 8.30! Det var meg, Cathlin, Charlotte og Laura av oss utveklingsstudentene som var der, de "vorende" vertsfamiliene og noen AFS-frivillige som dannet en fin liten velkomstgruppe til de gikk av bussen. Vi hadde stort AFS-flagg, "Bienvenida"-plakater og vi jentene hadde laget i stand noen smågaver som de fikk da vi presenterte oss.

Og det med presenteringa er et kapittel for seg selv, for det var sykt komisk. Vi jentene var sykt nervøse alle sammen for vi ante jo ikke hvem vi skulle møte eller hva vi skulle si til de. Da vi endelig fikk mannet oss opp og og banet oss vei gjennom mengden til jentene ble det mye "eee... hola... uuh... si...". Cathlin fikk oppdraget på å snakke siden hun snakker engelsk (engelsken min er så rusten nå, husker ingenting!), men fordi hun var så nervøs og oppspilt begynte hun å snakke spansk likevel så jeg måtte si "Cathlin, engelsk!" til henne flere ganger. Da vi kom til Jenica fra USA sa hun "Oh, I didn't know you were here!" og så presterte Cathlin å svare "yeah, I'm really here" med tidenes mest oppspilte øyne. Så tok vi gruppebilder og de nye jentene dro "hjem" sammen med familiene sine.

Etterpå dro vi 4 på café for å spise frokost og prate. På terminalen hadde hun ene frivillige spurt oss om når vi hadde følt oss som ekte "Sanjuaninas" så vi ble sittende å prate lenge om det. Jeg tror jeg følte meg ekte "Sanjuanina" da jeg ikke lenger var nervøs for å ta buss, og da jeg lærte meg hvilke busser jeg kunne ta dit og dit. Eller da jeg ringte og bestilte en taxi alene for første gang. Bare slike små ting som gjør at man føler at "her bor jeg", tenkte bare å nevne det.

Ellers har jeg det fortsatt bra, og det innlegget som heter "who's got their claws in you my friend" ble faktisk skrevet den dagen, men av en eller annen grunn ble det lagret i utkast. Så det ikke før nå, så det ble postet 5 dager forsinket. Jaja.
Image and video hosting by TinyPic