fredag 25. mars 2011

Fuerza Japón

22.05

Okei, nå er vel jeg garantert den aller siste i hele verden som blogger om det som skjer i Japan, men følte bare jeg måtte si noen ord.
Som de fleste vet har det både vært jordskjelv og tsunami (og en potensiell atomkraftkatastrofe) i Japan som har rammet mange tusen mennesker. Jeg husker spesielt godt morgenen det skjedde, for det var det eneste de snakket om på radioen mens jeg og mami satt i bilen på vei til skolen. Jeg klarte ikke å la være å tenke på ei venninne av meg som bor i Japan på utveksling for et år, eller jenta fra Japan som går på kunstlinja på skolen min her i San Juan.

Jeg fikk ikke møtt den japanske jenta på skolen den dagen siden hun går på skolen på ettermiddagen, men jeg fikk høre av klassevennene hennes at hun hadde gått hele skoledagen uten den fjerneste anelse om familien hennes eller vennene hennes var i live eller ikke. Hun bor i Tokyo, der det verste jordskjelvet var, og siden familien hennes ikke hadde verken strøm, internett- eller telefontilgang fikk hun ikke kontakt med de.
Heldigvis gikk det bra med både familie og venner, men kan du tenke deg så grusomt det må være å sitte mutters alene mens familien din på andre siden av jordkloden er rammet av det kraftigste jordskjelvet siden 1923 og det eneste du kan gjøre er å sitte hjemme og følge med på tv'en i håp om at noe nytt skal dukke opp?

Eller for familien til venninna mi i Norge som våknet opp til nyhetene om tidenes jordskjelv og med dattera si i Japan. Heldigvis bodde ikke hun i et av de rammede områdene, og kjente bare et kraftig jordskjelv i det hun skulle gå av toget etter skolen, men tenk om... 
Hun valgte (ble tvunget av organisasjonen?) å reise hjem igjen til Norge etterpå, og det skjønner jeg egentlig forferdelig godt. Enn å være på utveksling i et kriserammet land med tsunamier, jordskjelv, vulkaner og atomkrafteksplosjoner? Det tror jeg ikke er den heldigste situasjonen man kan være i.

Det er også slike ting som får meg til å tenke. Alle husker jo jordskjelvet i Chile i fjor, og San Juan ligger faktisk bare 3 timer fra grensa. Byen min ligger også i et av de sterkest rammede områdene i Argentina når det kommer til jordskjelv og byen har blitt totalødelagt hele to ganger pga. jordskjelv - sist i 1944. Vi har ukentlige jordskjelv, merkbare og ikke merkbare, noe som får meg til å lure på "når kommer det et kraftig et?".

Selv har jeg ikke merket det spesielt mye, men en gang da jeg satt i senga mi med pc'n på fanget og så en tv-serie, begynte plutselig flaskene på toppen av kjøleskapet å klirre og pc-skjermen min ristet. En gang våknet jeg også opp midt på natten uten forklaring, og ble fortalt dagen etterpå at det hadde vært et jordskjelv på det eksakt samme tidspunktet den natta. Et par ganger i uka begynner glassflaskene på toppen av kjøleskapet å klirre uten grunn, og da tror jeg at vi har jordskjelv.

Charlotte fra Canada var på helgetur med familien sin til småbyen Rodeo da det kom et jordskjelv. De satt ved kjøkkenbordet og drakk mate da hele bordet plutselig begynte å riste så mye at de måtte holde fast bordet for at det ikke skulle flytte seg. Men hei familie og venner, nå må dere ikke uroe dere altså - Jeg har det helt fint!

Sender alle mine tanker til Japan, og håper ikke det skal ta for lang tid før ting kommer på riktig vei igjen.

Ingen kommentarer: