fredag 27. mai 2011

These walls are killing me, killing me when i am down

23.04

Gi meg mennesker som ankommer punktlig. Gi meg noe å studere. Gi meg skolebøker. Gi meg grønnsaker som ikke er overkokte. Gi meg gulrøtter som jeg ikke kan bøye til bruer. Gi meg en salat som ikke består av salatblader, tomat og salt. Gi meg en joggetur etter klokken 22. Gi meg mat som ikke er grå. Gi meg melk som ikke er eldre enn en måned. Gi meg et hus uten kakerlakker. Gi meg varmt vann døgnet rundt. Gi meg en tradisjon. Gi meg noe å juble over på nasjonaldagen. Gi meg en høytid som ikke er som hvilken som helst fest. Gi meg muligheten til å gi en gave til en som har bursdag. Gi meg lov til å være i sentrum når det er mørkt. Gi meg et hus uten hylende, gråtende og bortskjemte unger. Gi meg en nøkkel til huset mitt. Gi meg privatliv. Gi meg et rom hvor jeg kan ha tingene mine i fred. Gi meg min egen håndduk. Gi meg et bad med lys. Gi meg muligheten til å dra et sted uten å måtte si fra om hvert steg jeg tar. Gi meg et hus uten en barnepike som melder fra om hva, når og hvor mye jeg spiser. Gi meg en TV i stua. Gi meg lov til å ha et rotete rom. Gi meg lov til å slippe å tørke støv hver bidige dag. Gi meg muligheten til å gjøre det jeg vil uten å få dårlig samvittighet. Gi meg større frihet til å dra hvor jeg vil. Gi meg lov til å sykle ute selv om det er mørkt. Gi meg lov til å droppe skolen en dag jeg ikke har lyst siden jeg likevel ikke gjør noe. Gi meg mennesker med nok innsikt til å vite at hodelus ikke er normalt. Gi meg en person som kan å oppdra en hund. Gi meg en dundyne i stedet for et laken. Gi meg en skole hvor man gjør noe. Gi meg en skolepult som er større enn 60x60cm. Gi meg muligheten til å ta egne avgjørelser. Gi meg en argentiner som kan bekrefte at Falklandsøyene faktisk ikke er argentinske. Gi meg noen som har et åpent sinn. Gi meg muligheten til å gå på gata uten å bli plystret etter.

Noen dager er man bare så kvalmt lei av landet man bor i og alt det inneholder, og det eneste man egentlig har lyst til å gjøre er å dra hjem - hjem til hjemlandet sitt hvor alt er trygt og kjent, og hvor man har alt man trenger og vil ha. Jeg har en sånn dag i dag, men i morgen er det nok over så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Må bare ha et sted å skrive det går jeg ut i fra.

Reiseinnleggene kommer snart.

1 kommentar:

Anonym sa...

Åh, det går over!! Men bra å få det ut, Norge er ikke så veldig perfekt heller....