onsdag 22. juni 2011

"Today i went and drank coffee with this girl from Norway. She is pretty hip"

14.51

Jeg vil egentlig si at ting går ganske bra for tiden. Eller, egentlig kan jeg vel ikke si det for humøret skifter fra dag til dag. Noen dager tenker jeg "Ikke pokker om jeg klarer å dra fra dette fantastiske stedet med alle disse fantastiske menneskene", mens dagen etter tenker jeg "HerreGUD jeg klarer ikke vente med å komme meg vekk fra dette drittstedet med alle disse innestengte meningene", og dagen etter er det mer "Om 31 dager er jeg hjemme i huset mitt. Bueno, no pasa nada."

Jeg kan vel trygt si at jeg står opp om morgenen med en ny følelse hver dag, noe som både er forvirrende, men også litt godt. I dag er en slik dag at jeg trives i byen min. Jeg er fornøyd med hvordan livet arter seg, hvordan jeg gjør ting, personene jeg møter i løpet av dagen, hvordan jeg kommer meg til og fra ting osv...
Andre dager er det slik at jeg så vidt orker å dra meg opp av senga rett og slett fordi jeg ikke skjønner meningen med å stå opp, og jeg egentlig bare vil hjem og sove sammen med mamma i dobbeltsengen hennes.

Siden det nå begynner å gå mot slutten her i San Juan er det så lite jeg gidder å gjøre. Forrige uke for eksempel gjorde jeg noe ikke burde gjøre - eller midre skrive om her på bloggen - men jeg dro nemlig ikke på skolen hele uka. Og godt var det. Jeg vet at AFS er et skoleprogram, men når det står igjen mindre enn 30 dager gjør man heller de tingene que vale la pena, virkelig betyr noe, og som gjør en glad, enn å bruke opp tiden sin med å ta notater av skolefag man aldri kommer til å få igjen. Det er for så vidt verdt å nevne at forrige skoleår var jeg ikke borte en eneste dag.

Jeg hadde altså en uke hvor jeg dro til sentrum klokken 8 hver morgen, drakk en kaffe og spiste medialunas mens jeg så på morgennyhetene på TV og skrev flere sider i dagboken min, skrev brev eller tegnet. Jeg nevnte jo ikke det i det forrige innlegget, men det var antakeligvis det at jeg hadde dratt på Baró flere ganger den uken som gjorde at vi fikk alt påspandert den fredagen. Noen av dagene ble også Cathlin med og etter frokosten vår på Baró dro vi og gjorde kulturelle ting i byen, eller gikk til nye steder.

Og mamma, det er ingenting å bekymre seg for. Nå for tiden nyter jeg bare mine siste dager i San Juan og det er finest å gjøre det om morgenen når man kan henge på en café i flere timer, skrive og skrive, og bare se på menneskene som går forbi, eller stopper og går inn. Når jeg kommer tilbake til Norge blir det skole hver dag hele året, så jeg utnytter at jeg er fri her.

Jeg lever jeg, og jeg er fornøyd.
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic

Ingen kommentarer: