lørdag 2. juli 2011

querido san juan, querida argentina

18.30

Det har rukket å bli vinter i San Juan nå. Noe som vil si at det nærmer seg 1 helt år i Argentina, 1 helt år på eventyr, 1 helt år med livet som Marta og ikke Marthe. Da jeg ankom på vinterstid i august i fjor var San Juan et kaldt, trist sted med trær med døde blader og mennesker innpakket i klær. Så kom våren i september, og i oktober viste det seg hvilken grønt og nydelig sted San Juan egentlig var. I november ble det grønnere og grønnere og sommerferien startet. I desember kom den nådeløse heten for fullt og vi hadde ikke noe bedre å ta oss til enn å avkjøle oss i bassenget. Noe annet var umulig. Skyer og regn så vi nesten aldri noe til, men når det først regnet kunne det regne en hel dag i strekk. Januar og februar ble tilbrakt sammen med venner og sene netter helt fram til skolen startet sent i mars. Familien og jeg var også store deler av sommeren i klubben og på veien dit kunne vi stoppe langs gaten for å kjøpe vannmeloner store som 3 basketballer, som nettopp hadde blitt høstet inn fra markene utenfor byen. I april begynte nettene å kjølne og det var ikke lenger like koselig å være ute. Høsten kom for fullt i mai når bladene fikk farger som oransje, rødt og gult, før de til slutt begynte å falle av i begynnelsen av juni. Druene, granateplene og olivenene ble høstet inn og mot slutten av juni var også appelsinene, grapefruktene og sitronene modne. Så kom juli med minusgrader på morgenen, og det ble klart at det virkelig hadde blitt vinter i San Juan.

Jeg tror egentlig det jeg prøver å forklare for meg selv er at jeg faktisk har vært over 10 måneder i Argentina. At jeg faktisk har opplevd alt jeg har fått oppleve, og at det ikke bare er en drøm jeg må klype meg selv for å komme meg ut av. Jeg har levd ut eventyret på godt og vondt, men siden eventyr alltid ender godt tilsier det at det snart på tide å pakke sakene sine og dra herfra. Slutte mens leken er god.

Da jeg kom hit tenkte jeg hele tiden «Dette er ikke livet mitt, og det jeg gjør vil ikke virke inn på livet mitt der hjemme. Dette er en slags spøk jeg kan leve i et år, og det har ikke noe å gjøre med det virkelige livet mitt.» Feil. Så utrolig feil. Menneskene jeg har blitt så forferdelig glade i, gatene jeg har vandret i utallige ganger, familien min med tanter og søskenbarn, alle utestedene som har vært tilholdssted på nattestid, skolen min, de forskjellige plazaene med sine minner, bussene som jeg har brukt fast, sentrum... De er alle ting som for alltid vil være med meg for resten av livet og jeg kommer til å smile bredt hver gang jeg tenker på alt som har skjedd her.

Hjertet mitt er delt i to, og den ene delen vil bli værende igjen i Argentina når jeg reiser. Og der vil den antakeligvis være for alltid.

GRACIAS.
Image and video hosting by TinyPic

3 kommentarer:

- sa...

utrolig bra skrevet! har vært kjekt å lese om året ditt i Argentina, og gjør at jeg begynner å glede meg (men så klart grue meg også!).

Hildegard sa...

Fint innlegg. Venter på mer!

argentinatur sa...

Hei!
jeg skal også dra til argentina som utvekslingsstudent om 2 år. Også lurte jeg på om du anbefaler å reise med AFS. Syntes du det var bra? Var de flinke til å sette deg hos en vertsfamilie du trivdes med? og sist men ikke minst, var argentina verdt et helt skoleår?

-hanna:)