et par ord

Jeg vil gjerne skrive et innlegg med noen ord til de fremtidige utvekslingsstudentene som leser bloggen min. Når man leser utvekslingsblogger er det lett å tro at alt svever på en rosa sky, da de fleste velger å ikke skrive for mye om negative opplevelser når både foreldre hjemme i Norge, og familie og venner i vertslandet kan få lese om dette. Det betyr derimot ikke at ting ikke er negativt.

Mange reiser på utveksling med det inntrykket av at alt skal bli så fint og flott, og det kommer ikke til å være noen motbakker. Feil. Det kommer til å komme dager hvor du våkner og hater alt og alle, og du stiller deg spørsmålet "hva i alle dager gjør jeg her", men så vil du våkne opp dagen etter og tenke "jeg kan ikke dra herfra" og alt virker bedre enn best. Utveksling er ikke en dans på roser slik det kan virke for veldig mange, og det kommer til å komme mange motbakker. For det er slik det er å være på utveksling, du kan ikke alltid elske alt og det vil garantert komme dager hvor du ikke kommer til å skjønne hvordan du skal komme deg over det. Men det er slik det er.

Heller ikke vær så bekymret over vertsfamilien din. Jeg er overbevist om at hver utvekslingsstudent lyver glatt når de sier at vertsfamilien er perfekt. Ingenting er perfekt, og noen ganger kommer du til å kunne ønske vertsfamilien din dit peppern gror, men det er for så vidt slik med din biologiske familie også. På ett punkt i året vil du havne i konflikt med vertsfamilien, enten på grunn av en misforståelse eller noe mer alvorlig. Det er bare viktig å huske på at ting blir bedre. Når ting virker som om det ikke kan bli verre, blir de som oftest ikke det heller, så stå på og kom deg gjennom det.

Det er også viktig å huske på at hvert utvekslingsår er forskjellig. Alle har sin individuelle opplevelse, og kan ikke sammenlignes. Noen møter mye problemer, noen selvforskyldte og andre ikke, mens andre kanskje ikke kommer borti de store konfliktene. Personlig hadde jeg ingen store nedturer det første halvåret, og det første savnet opplevde jeg ikke før i slutten av mai, mens andre jeg vet av har grått seg i søvn hver kveld i flere uker.

Alle som drar på utveksling har forskjellige opplevelser, og det er vikig å ikke sammenligne for mye med andre sin opplevelse. Bare nyt den tiden dere har i et nytt og spennende land, for tiden kommer til å fly før dere aner det. Lykke til.

hei dere

Hei alle sammen! Vet ikke om jeg har en eneste leser igjen, men jeg har fått med meg at jeg fortsatt har 50 followers på bloglovin, så det kan jo ikke være så ille. Jeg vet jeg sa for ca. én måned siden at når skulle jeg endelig begynne å blogge igjen, men så fikk jeg det liksom ikke til likevel. Nå derimot, er jeg veldig forberedt på å begynne å blogge igjen.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal gjøre det, da det er veldig mye jeg har lyst å fortelle, men jeg skal prøve å mate det ikke alt for ivrig de neste dagene og ukene. Uansett, her er et bilde fra da jeg nettopp hadde kommet hjem. Familie og venner møtte meg på flyplassen, og alt var egentlig bare kjemperart, men likevel fint.