tirsdag 17. januar 2012

Reiserute

Nå har vi endelig fått reiseruta, og jeg er enda mer spent enn før! Rart hvor mye mer man gleder seg når man har noe håndfast å holde i, ikke bare noen mailer. Vi har flybilletter! Hurra! Reiseruta blir seende slik ut:

06.35 - 07.30     Kristiansund - Oslo
11.30 - 13.05     Oslo - London
18.45 - 07.20     London - Dar es Salaam

Som dere ser blir det jo mye venting både på Gardermoen og på Heathrow, men jeg har egentlig aldri kjeda meg på en flyplass så det tror jeg skal gå relativt smertefritt. Alt i alt blir det litt under et døgn med reise da vi lander 07.20 lokal tid og de ligger to timer foran oss. Hjemreisa den 5. februar blir seende slik ut:

08.35 - 15.40     Dar es Salaam - London
17.00 - 20.10     London - Oslo
21.45 - 22.40     Oslo - Kristiansund

Har fått mer informasjon og noen linker til de prosjektene vi skal besøke og det ser foreløpig kjempespennende ut. Poster de i neste innlegg så dere kan få se dere også! Gleder meg sinnsykt mye!

søndag 8. januar 2012

Det er alltid flere sider av samme sak

Image and video hosting by TinyPic
I Argentina ble jeg vant til å hilse på venner og nye mennesker med et kyss på kinnet - gjerne begge kinnene. Jeg ble vant til å bo i en by der det bodde mer enn 700 000 mennesker og hvor det var konstant støy. Gatene var alltid støvete på grunn av ørkensanden og mange gater var så vidt asfaltert. Jeg ble vant til å ha sola stekende i ansiktet uansett om det var sommer eller vinter, og å kunne gå i flipflops og sandaler nesten hele året rundt. Regnværsdager kunne jeg telle på halvannen hånd, men når det først regnet flommet gatene og fortauene over så jeg vasset hjem fra skolen. Når gradestokken krøp over 35 grader kunne jeg bare gå ut i hagen og legge meg ved bassenget - prøv å gjøre det i Norge.

Det var aldri snakk om å gå i kjole eller skjørt på skolen, slik jenter gjør i Norge. Her var den faste bekledningen jeans, topp og converse. Hadde du på deg mer sminke enn litt mascara var du overpyntet i følge de fleste. Melk ble regnet som et måltid, ikke som noe man drakk til brødskiva med ost man spiste til frokost. Den skulle også gjerne inneholde både sjokoladepulver og sukker. Argentinere sparer ikke på det søte.

Den dagen jeg kom til Gardermoen etter 11 måneder i utlandet var det 21. juli. Jeg satt og ventet på flyet mitt i vintersko, langbukse, genser, jakke og skjerf, og hutret, mens folk gikk forbi meg i tynne sommerkjoler og sandaler. Regnet fosset ned slik jeg ikke hadde opplevd på nesten ett år, og selv 15 grader virket som den verste vinteren. Da jeg kom hjem til lille Kristiansund var det rart å ikke hilse på folk jeg møtte med et kyss, og jeg følte en konstant tomhet ved å bare si "hei" når jeg møtte venner. Det gjør jeg for så vidt fortsatt. Det skjedde ingenting i byen, og det var få som i det hele tatt var hjemme. Det var ikke snakk om å ligge ved bassenget hele dagen og lese bøker, eller møtes for å spise lunsj i sentrum eller å dra ut på nettene og danse. Ikke en gang kaféene holdt åpent på morgenene, og jeg var vant til å sitte på kafé klokka 07.30 og lese aviser og drikke kaffe mens jeg snakket med de ansatte.

Hjemme drev vi plutselig med kildesortering av både papir, plast, matavfall, glass og metall. I Argentina var søppel søppel. Alt ble kastet i samme pose, og når den var full ble posen hengt opp i et tre utenfor huset for å bli hentet av søppelbilen morgenen etter. Når jeg var på senteret eller på en kafé var den første tanken som slo meg at jeg måtte ta ut penger for å kunne betale. Jeg kom ikke på at butikker i Norge har kortautomater som ikke tar 10% ekstra, før vennene mine minte meg på det. I Argentina hadde jeg også opptil flere ganger gått med pengene i bh'en i tilfelle jeg skulle bli ranet på gata. Det tok lang tid å bli vant til at det faktisk ikke skjer ran midt på åpen gate i Norge. Jeg holder fortsatt alltid et fast grep om veska mi når jeg er ute og går. Jeg er faktisk fortsatt nervøs for å ta opp mobilen fra lomma i tilfelle noen skal snappe den ut av hånden på meg, og jeg skifter aldri åpenlyst sang på iPoden i frykt for at noen skal se den og bli fristet. Ofte glemmer jeg at dette er Norge og at det er andre normer som gjelder her. Det er ingen som stjeler mobilen min om jeg holder den i et par minutter for å skrive en melding. Jeg skal ikke stikke under en stol at Argentina er et usikkert land, for det er et faktum.

Norge er ikke et land hvor folk spør "hvordan går det med deg?" til en ukjent person, og etter å ha bodd i et land hvor alle spør hvordan jeg har det og hva jeg føler og hva jeg trenger, får jeg virkelig inntrykket de fleste utlendinger har. At Norge er et kaldt land hvor menneskene ikke er åpne for nye mennesker. Går du inn på en butikk i Norge vil du kanskje få et smil, et "hei" og hvis du er heldig - et spørsmål om du trenger hjelp til noe.

Jeg sitter ikke her og sier at Argentina er bedre på noen måte. Det har sine ulemper og feil. Det jeg derimot prøver å få fram er hvilke forskjeller de to landene har, på godt og vondt. Av og til savner jeg Argentina og det jeg hadde og opplevde der, og i dag er en slik dag. Det er fint å bare kunne mimre tilbake og savne litt. Tror alle trenger en slik dag i blant. Det gjør vondt, men det er også fint.

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic

lørdag 7. januar 2012

Svar på leserspørsmål

Hei! Jeg skal også dra til argentina som utvekslingsstudent om 2 år. Også lurte jeg på om du anbefaler å reise med AFS. Syntes du det var bra? Var de flinke til å sette deg hos en vertsfamilie du trivdes med? og sist men ikke minst, var argentina verdt et helt skoleår?

Jeg har skrevet veldig mye forskjellig om AFS i løpet av året, men for å svare på spørsmålet ditt er jeg kjempeglad jeg dro med AFS. Både opplegget før jeg dro, oppfølging underveis i året, og opplegget etterpå har jeg vært veldig fornøyd med. På preorienteringa hadde vi kjempeflinke ledere som virkelig forberedte oss på, og fortalte oss om, det å reise ut for et helt år, og reorienteringen var likedan. I begynnelsen hadde jeg litt i mot AFS i byen min i Argentina, på grunn av manglende kontakt osv., men i etterkant ble jeg veldig glad i lokallaget mitt. De var kjempeflinke til å arrangere orienteringer og reiser for oss studentene. Vil absolutt anbefale deg å reise med AFS.

AFS i Argentina var flinke til å finne familier, og jeg vet av erfaring at vertsfamiliene til alle utvekslingsvennene mine var oppegående og snille. Familien min var fantastisk, men som med alle andre familier er det jo naturligvis småting som kunne vært bedre, men det er jo opp til en selv om en vil velge å bli der eller skifte familie. Det er også viktig å huske på at dette vil bli en vanesak, noen ting trenger man bare tid til å bli vant til! AFS Argentina er generelt veldig flinke til å sjekke ut vertsfamilier og sikre at de er "normale", så det er ikke noe problem. Trivdes kjempegodt hos vertsfamilien min og jeg bodde der hele året.

Om Argentina var verdt et helt skoleår? Definitivt. Jeg har aldri angret på at jeg dro til Argentina, og jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Jeg fikk oppleve et land jeg ikke visste noe som helst om før (bortsett fra Messi og Maradona), og jeg lærte å snakke spansk! Skal love deg at det er kult å kunne et annet språk enn de fleste du kjenner, og du får SÅ mye igjen for det senere i livet! Flere av vennene mine dro til USA samtidig som meg, og selv om de ikke angrer på at de dro dit har flere av de sagt at dersom de skulle velge på nytt ville de valgt alternativt. Det er altså ingen grunn til å la være å velge alternativt, du vil ikke angre.

Håper noe av dette hjalp, selv om det kom litt på grensen sent! Hvis du - eller noen andre - har noen spørsmål er det bare å legge igjen i kommentarfeltet eller sende meg en mail på maarthem@hotmail.com.

Tanzania

Om to uker og fem dager befinner jeg meg her:
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic
Sources: 1 / 2 / 3 / 4 / 5

Dere vet den konkurransen jeg skrev om for noen måneder siden? Vel, vi vant. Sinnsykt. Ergo; VI SKAL TIL TANZANIA! Reiser sammen med to venninner som var på laget mitt, Ida og Marit, i tillegg til et annet lag og en representant fra Kirkens Nødhjelp. Vi fikk tilsendt reiseinformasjon i går, og vi skal blant annet på safari i Mikumi Nasjonalpark, besøke byen Iringa inne i landet, utforske Tanzanias tidligere hovedstad og største by Dar es Salaam og dra til Zanzibar. På de forskjellige stedene skal vi besøke prosjekter som Kirkens Nødhjelp driver, som blant annet i forbindelse med HIV/aidsproblematikk, låne- og sparegrupper og klimatilpasning. Vi skal også møte en gruppe kvinner i VICOBA som arbeider for kvinners rettigheter. På Zanzibar skal vi få se hva som gjøres for samarbeid mellom muslimer og kristne.

Dette kan jo faktisk ikke bli noe annet enn fantastisk bra, jeg gleder meg kjempemye. Vi reiser den 26. januar, og kommer hjem 5. februar, så vi får ca. åtte dager der nede (ekskludert de to som går med til reise). En helg i Iringa, en dag på safari, noen dager i Dar es Salaam og rundt 3-4 dager på Zanzibar hvor vi i tillegg til prosjekter skal få litt tid til å ligge på stranden.

Kommer med mer informasjon om de forskjellige stedene og prosjektene når jeg får det tilsendt fra Kirkens Nødhjelp! Er det noen spørsmål er det for så vidt bare å spørre.