søndag 8. januar 2012

Det er alltid flere sider av samme sak

Image and video hosting by TinyPic
I Argentina ble jeg vant til å hilse på venner og nye mennesker med et kyss på kinnet - gjerne begge kinnene. Jeg ble vant til å bo i en by der det bodde mer enn 700 000 mennesker og hvor det var konstant støy. Gatene var alltid støvete på grunn av ørkensanden og mange gater var så vidt asfaltert. Jeg ble vant til å ha sola stekende i ansiktet uansett om det var sommer eller vinter, og å kunne gå i flipflops og sandaler nesten hele året rundt. Regnværsdager kunne jeg telle på halvannen hånd, men når det først regnet flommet gatene og fortauene over så jeg vasset hjem fra skolen. Når gradestokken krøp over 35 grader kunne jeg bare gå ut i hagen og legge meg ved bassenget - prøv å gjøre det i Norge.

Det var aldri snakk om å gå i kjole eller skjørt på skolen, slik jenter gjør i Norge. Her var den faste bekledningen jeans, topp og converse. Hadde du på deg mer sminke enn litt mascara var du overpyntet i følge de fleste. Melk ble regnet som et måltid, ikke som noe man drakk til brødskiva med ost man spiste til frokost. Den skulle også gjerne inneholde både sjokoladepulver og sukker. Argentinere sparer ikke på det søte.

Den dagen jeg kom til Gardermoen etter 11 måneder i utlandet var det 21. juli. Jeg satt og ventet på flyet mitt i vintersko, langbukse, genser, jakke og skjerf, og hutret, mens folk gikk forbi meg i tynne sommerkjoler og sandaler. Regnet fosset ned slik jeg ikke hadde opplevd på nesten ett år, og selv 15 grader virket som den verste vinteren. Da jeg kom hjem til lille Kristiansund var det rart å ikke hilse på folk jeg møtte med et kyss, og jeg følte en konstant tomhet ved å bare si "hei" når jeg møtte venner. Det gjør jeg for så vidt fortsatt. Det skjedde ingenting i byen, og det var få som i det hele tatt var hjemme. Det var ikke snakk om å ligge ved bassenget hele dagen og lese bøker, eller møtes for å spise lunsj i sentrum eller å dra ut på nettene og danse. Ikke en gang kaféene holdt åpent på morgenene, og jeg var vant til å sitte på kafé klokka 07.30 og lese aviser og drikke kaffe mens jeg snakket med de ansatte.

Hjemme drev vi plutselig med kildesortering av både papir, plast, matavfall, glass og metall. I Argentina var søppel søppel. Alt ble kastet i samme pose, og når den var full ble posen hengt opp i et tre utenfor huset for å bli hentet av søppelbilen morgenen etter. Når jeg var på senteret eller på en kafé var den første tanken som slo meg at jeg måtte ta ut penger for å kunne betale. Jeg kom ikke på at butikker i Norge har kortautomater som ikke tar 10% ekstra, før vennene mine minte meg på det. I Argentina hadde jeg også opptil flere ganger gått med pengene i bh'en i tilfelle jeg skulle bli ranet på gata. Det tok lang tid å bli vant til at det faktisk ikke skjer ran midt på åpen gate i Norge. Jeg holder fortsatt alltid et fast grep om veska mi når jeg er ute og går. Jeg er faktisk fortsatt nervøs for å ta opp mobilen fra lomma i tilfelle noen skal snappe den ut av hånden på meg, og jeg skifter aldri åpenlyst sang på iPoden i frykt for at noen skal se den og bli fristet. Ofte glemmer jeg at dette er Norge og at det er andre normer som gjelder her. Det er ingen som stjeler mobilen min om jeg holder den i et par minutter for å skrive en melding. Jeg skal ikke stikke under en stol at Argentina er et usikkert land, for det er et faktum.

Norge er ikke et land hvor folk spør "hvordan går det med deg?" til en ukjent person, og etter å ha bodd i et land hvor alle spør hvordan jeg har det og hva jeg føler og hva jeg trenger, får jeg virkelig inntrykket de fleste utlendinger har. At Norge er et kaldt land hvor menneskene ikke er åpne for nye mennesker. Går du inn på en butikk i Norge vil du kanskje få et smil, et "hei" og hvis du er heldig - et spørsmål om du trenger hjelp til noe.

Jeg sitter ikke her og sier at Argentina er bedre på noen måte. Det har sine ulemper og feil. Det jeg derimot prøver å få fram er hvilke forskjeller de to landene har, på godt og vondt. Av og til savner jeg Argentina og det jeg hadde og opplevde der, og i dag er en slik dag. Det er fint å bare kunne mimre tilbake og savne litt. Tror alle trenger en slik dag i blant. Det gjør vondt, men det er også fint.

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic