tirsdag 30. oktober 2012

Svar på leserspørsmål

Anonym:
Hei, hadde du spansk på skolen før du dro til Argentina? I så fall, hvor fort har du lært det? Og hvordan er det med karakterer? Er det vanskelig? 

Da jeg dro hadde jeg hatt spansk i ett år og hadde 6 i faget. Jeg følte at jeg kunne en del, men jeg kunne jo bare sånn 5 verb og hvordan si "jeg spiser" og "jeg er". I alle fall nesten. Da jeg ankom gikk det opp for meg hvor lite jeg faktisk kunne. Jeg hadde på forhånd pugget fargene så de kunne jeg. Det første ordet jeg sa var derfor "rojo" når vertsmora mi spurte meg hvilken koffert som var min. Det var vel det eneste jeg sa på spansk den dagen.

I begynnelsen gikk det ganske sakte, men jeg kunne likevel tenke tilbake på dagen og se konkret hvilke framskritt jeg hadde gjort og hvilke nye ord jeg hadde lært meg. Det er helt utrolig hvor fort man faktisk kommer inn i språket. Ikke flytene sådan, men hvordan man etterhvert lærer seg enkle setninger og lærer å ta de i bruk. Også hvordan man lærer ord og uttrykk bare gjennom å lytte til mennesker rundt deg som snakker spansk. Jeg ankom i slutten av august, og i slutten av september var jeg ganske stø på å presentere meg når folk spurte. Med andre ord kunne jeg ikke så veldig mye, men fortsatt nok til at jeg kunne forstå det folk sa dersom de ikke brukte for mye sleng og snakket veldig rolig.

Etterhvert gikk det bedre og bedre, og i desember kunne jeg ha lange samtaler uten problematikk, men jeg hadde likevel ikke alle gramatikkformene inne. Dette kunne nok ha vært løst dersom jeg ga litt mer innsats i å lese teori. Jeg snakket likevel mer eller mindre flytende utpå nyåret, og etter det ble aksenten min og ordforrådet mitt bare bedre og bedre. Min første drøm på spansk var faktisk allerede i oktober. Det viser jo bare hvor fort hjernen venner seg til et nytt språk og tar det til seg.

Karakterene der nede er ikke alt for vanskelige. Du har en skala fra 1 til 10 hvor 10 er best. Alt under 6 er stryk. Dersom du er utvekslingsstudent ser de som oftest gjennom fingrene på prøvene og sånt. Jeg fikk omtrent alltid bestått selv om jeg nesten ikke hadde skrevet noen ting. På presentasjoner leste jeg et par setninger rett fra arket, men fikk likevel ståkarakter! Det er nok litt vanskelig å få toppkarakterer, men dersom du vil ha året godkjent i Norge når du kommer tilbake fra utveksling, trenger du bare å ha bestått, noe som skal gå greit. Anbefaler at du ser litt gjennom tidligere poster på bloggen, har skrevet en del om språk flere ganger!

Daniel:
Hva med en oppsummering av ditt totale inntrykk av å være på utveksling i Argentina? 


Wow, du skulle bare ha visst hvor vanskelig det er å oppsummere totalinntrykket mitt! Folk spør alltid "hvordan har du hatt det?", og det er det faktisk umulig å svare på. Det å være på utveksling er en konstant berg- og dalbane. Ikke som den vanlige berg- og dalbanen man opplever i sitt vanlige liv hjemme i Norge, men en dobbelt så sterk en. Oppturer og nedturer så fort at du ikke rekker å ense de.

Men jeg hadde det bra på utveksling, veldig bra faktisk! Jeg tror jeg hadde det bedre enn jeg kunne ha forventet. Det har nok vært flere oppturer enn nedturer. Jeg har fått opplevd utrolig mye jeg ikke ville ha fått opplevd dersom jeg hadde spilt det safe og blitt hjemme i trygge Norge. Jeg har fått venner jeg vet jeg kommer til å ha resten av livet, ikke bare fra Argentina, men fra resten av verden, og jeg har en familie nummer to som jeg vet alltid vil ta godt i mot meg dersom jeg skulle komme på besøk. Jeg har fått reise mye og har sett veldig mange steder jeg aldri hadde drømt om å få se.

Jeg har også lært ekstremt mye om meg selv. Jeg vet hva jeg tolererer og hva jeg står for mye tydeligere enn før jeg dro. Jeg har vokst mye som person, og det merker alle rundt meg. Jeg har blitt mye mer utadvendt og åpen, og jeg er ikke like innesluttet lenger. Så oppsummert har jeg vel hatt det veldig bra. Jeg har hatt mine nedturer, men de har også lært meg at det går oppover igjen etterpå. Hadde jeg hatt valget om å reise ut igjen, hadde jeg definitivt gjort det. Jeg hadde faktisk ikke nølt et eneste sekund.

Linn Amalie Møystad:
Hei! Jeg er usikker på om jeg burde dra til Argentina eller Spania, så jeg lurer på om du var fornøyd med skolen din (i forhold til kvalitet og miljø), vertsfamilien og AFS? 

Jeg synes du skal dra til Argentina! Jeg synes det er et fantastisk land, og samtidig er det et land de fleste vet veldig lite om. Dermed blir det eksotisk og spennede. Det er veldig fint der, sett både an naturen og menneskene som bor der. Latin-Amerika har en kultur som er verdt å oppleve. Man kan ikke forestille seg hvordan det er før man faktisk har vært der selv. Det er mye dans, mye rytmer og musikk, god mat, nye tradisjoner og en åpenhet for nye mennesker jeg aldri har sett maken til. Argentina er jo et land man ikke reiser spesielt ofte til, mens Spania ligger "rett rundt hjørnet".

Når det er sagt tror jeg også at Spania er veldig fint å reise på utveksling til. I begge tilfeller får man jo lært seg spansk, og åpenheten man møter hos folk er den samme. Når det kommer til skole tror jeg faktisk det går for det samme. Norge har noen av de beste skolene både sett an trivsel og pensum, og jeg tror man skal streve for å finne igjen det samme nivået andre steder i verden. Argentina har likevel et ganske høyt nivå på fagene sine, spesielt matte. Nesten alle har R-matte, så om det er det du er ute etter, trenger du ikke bekymre deg. Jeg hadde også psykologi og rettslære, og må si at begge deler var virkelig avansert med tanke på at det undervises på videregåendenivå. Lærerene er flinke, men det er jo Latin-Amerika, disiplinen er det så som så med. Ofte får vi fri fordi det er en slags streik, eller så er det nye helligdager som plutselig blir innført fordi presidenten har bestemt det. Men klassemiljøene er veldig gode har jeg fått inntrykk av, og man blir veldig fort innlemmet i gjengen.

Vertsfamilien var jeg veldig fornøyd med. Jeg bodde i en familie med vertsmor, vertsfar og to småsøstre på 3 og 6 år. Jeg bodde der hele året og var veldig fornøyd. Faktisk var alle de jeg bodde i San Juan med heldige med familiene sine. Jeg har fått inntrykket av at AFS der nede var veldig dyktige. Vi ble tatt med på orienteringer til nabobygdene, fikk være med på radioshow og gikk i lokale parader. De frivillige var veldig flinke, og hadde mye bra og fortelle oss under orienteringene. Dersom jeg hadde hatt problemer med vertsfamilien, hadde det ikke vært noe problem å få byttet, det vet jeg.

Jeg håper uansett at du velger å reise ut med AFS. Det er en kjempebra organisasjon som bygger på frivillighet. Det er altså ingen av de som jobber med AFS til vanlig (innen lokallaget og på leirer osv.) som får betalt. Andre organisasjoner betaler vertsfamiliene sine, men alle innen AFS er med frivillige. Du er derfor velkommen fordi de vil ha deg der, ikke fordi de trenger pengene. AFS har også et sikkerhetsnettverk rundt de som reiser ut, og dette er veldig komplisert, men fungerer veldig bra. Skulle du ha problemer, vil de bli ordnet opp i med en gang.

Håper dere har fått svar på det dere lurte på. Hvis ikke kan dere sende en mail til maarthem@hotmail.com, eller kommentere på dette innlegget!

Ingen kommentarer: